Vildanden

Vildanden er et skuespill av Henrik Ibsen fra 1884. Stykket hadde verdenspremiere 9. januar 1885 ved Den nationale Scene i Bergen. Oppsetningen ble en suksess, ogsa takket være Gunnar Heibergs regi. Stykket ble skrevet i realistisk stil, men flere litteraturforskere (deriblant Francis Bull) har papekt stykkets slektskap med symbolismen. Det er totalt 5 akter i stykket.
Robert Ferguson skriver at Vildanden ikke kom lett for Ibsen. Underveis i skriveprosessen var Norge preget av politisk uro, og fra sitt frivillige eksil i Roma var Ibsen bekymret for at «styrken i et intimt, personlig stykke som Vildanden kunne komme til a drukne i den politiske debatten om innføringen av parlamentarisme i Norge». Etter et besøk fra en ung slektning, Christopher Paus, som han var ivrig etter a høre nytt fra om familien i Skien, erklærte Ibsen varen 1884 at skrivesperren var overvunnet og at han «skriver med fuld kraft». Sommeren 1884 fullførte han dramaet i Gossensaß.

Hovedtemaet i stykket dreier seg om dette spørsmalet: Vil mennesker fa det bedre hvis ubehagelige sannheter om livet deres kommer fram? Forfatteren lar ulike personer i stykket ha ulike oppfatninger om dette. Doktor Relling er en talsmann for at mennesker har det best om de blir skanet fra sannheten. Han snakker om «livsløgnen» som en medisin. Relling sier mot slutten: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme.»

Dettagli