Uskyldens aura la om henne glatte hud. Øynene hennes var store og oppmerksomme, og de spisse alveørene ga henne et lyttende uttrykk. Det hoftelange haret vaiet rundt de unge, faste brystene. Spisse knopper struttet pa toppene, som tindene pa bergets topp. Hun kjærtegnet dem med den ene handen mens hun danset. Den andre handen var dypt begravet i underlivet. Navlen piercet henne flate mave, et skarpt og gatefullt ekko av kjønnets smale stripe. Hun var hans lodd i livet, hans mal. Alven gispet. Hun var utvalgt for ham, og han for henne i denne dragende natten av fabeldyr og monstre.Lydløst tradte han fram fra sitt skjulested. Han var bare hørbar for henne. Fløyten stanset sitt spill, og hun stoppet midt i dansen. Hun ble staende som om hun var truffet av lynet da hun sa ham, og han da han sa henne.Hva skjer her?Les ogsa Hagepeisen.-