Smien la ute i skogen, langt fra annen bebyggelse, like ved et lite og mørkt tjern. Jenny hadde gatt seg bort til tross for kart og gode rad, men ved hjelp av en bonde som bodde i nærheten hadde hun endelig funnet fram. Hun skulle skrive en artikkel om den gamle smien for lokalavisen, og gledet seg over at den fortsatt eksisterte. Hun banket pa døren. Han stod med naken overkropp bortsett fra et skinnforkle der han varmet opp en jernbit i essen til den antok en lysende glød, for sa a hamre ut noe pa ambolten. Hun sa ham, svett, sotete, slank og senete, men sterk, hun sa ilden og stalet, essen og sleggen. Hun kjente lukten av røyk og brent metall stikke i nesen, og hun nøt det. Sa maskulin, sa kraftfullt. Jenny kjente at det hetnet til i hele kroppen, i bølger av varme støter. Hans senete og sterke overkropp var svett og svart av sot, og plutselig visste hun at hun aldri hadde sett en sa uimotstaelig attraktiv mann i hele sitt liv. Han lurte pa om hun hadde lyst til a ta en dukkert i sjøen utenfor. Ja lyst hadde hun virkelig! Han gikk naken ut i vannet. Hun fulgte etter...Les ogsa Tyv pa flukt og Den pompeiiske skjøgen.-