Én gang, etter flere maneder, mot slutten av en lang og lidelsesfull treningsøkt, ga hun meg et kort og flyktig blikk. Kjapt. Men det var et blikk. Jeg gjenkjenner et blikk nar jeg far et, og det der var et blikk. Jeg kjente at jeg ble varm i fjeset, og sa forsvant hun. Jeg gikk hjem og tenkte pa henne resten av dagen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet med meg selv i handa og henne i hodet, men dette var en urolig dag. Mer enn vanlig. Fantasiene mine ville ikke slippe meg.Mandag morgen var jeg tilbake pa plass. Det var hun ogsa. Hun satt svett og andpusten pa en sykkel og tradde uten a komme noen vei. Hun hadde pa seg sorte tights og en stram, liten, burgunderrød treningstopp uten ermer. Hun strøk en liten handrygg over panna, og løftet blikket. Et slags tilbakeholdent og opprømt lys bredte seg over ansiktet hennes da hun sa meg. Jeg klatret opp pa en crosstrener som sto foran henne, trakk pusten dypt og startet oppvarmingen. Jeg var spent og kat og redd.Hva kommer til a skje? Far vi kontakt?Les ogsa Gymmen.-