Frustrasjonen og sinnet over kjærestens beskyldninger overskygget hennes papasselighet. Helt siden de ble samboere, hadde Daniel spurt Marita om andre menn. Det hadde blitt en vane a unnskylde seg selv. Denne gangen hadde den utløsende faktoren vært en jentekveld pa byens fineste restaurant. Da hun hadde kommet hjem, hadde han hevdet at hun luktet etterbarberingsvann. Krangelen hadde som vanlig eskalert, og hun hadde visst hvor det bar. Hun orket ikke a krangle hele natten flere ganger.Hun lot veien føre seg inn i natten, under trekronene. Skogen apnet seg foran henne, og hun sa manen speile seg i sjøen. Synet fikk nervene til a mykne, og hun bestemte seg for a parkere og ta inn utsikten. Hun stilte seg pa bryggekanten, trakk inn sjøluften og lukket øynene. Da hun apnet dem, var det som om mørket beveget seg, og hun kunne skimte en høy, stolt mast vaie ved bryggen. Pa et tidspunkt trodde hun baten var uten fører, men snart kom skipperen til syne. Marita sa kroppens konturer forme seg da han klargjorde tauene for fortøyning. Han sa plutselig opp, oppdaget tydeligvis at noen stirret pa ham.Hva kommer a skje na?Les ogsa Trikketuren.-