Grevinne Gamianis salonger la fremdeles badet i en flom av lys. Hviskingen og kvadriljene fortsatte livlig til orkesterets berusende lyder. Antrekkene var vidunderlige. Det gnistret i juvelene. Enkelte applauderte henne som en kvinne uten hjerte, uten temperament. Andre antok henne for a være en sjel som var blitt dypt saret, og derfor gikk inn for a unnga ubarmhjertige skuffelser i fremtiden. Noen visket at hun var lesbisk... Jeg forsøkte forgjeves a legge disse tankene til side, men de vekket min fantasi om utsvevende, forbudt lek. Jeg sa allerede grevinnen for meg naken, i armene til en annen kvinne, med utslatt har pesende, knust og likevel i pine over en uforløst nytelse. Blodet brant i arene mine, sansene ble omtaket, og jeg falt ned pa sofaen som en i svime... jeg matte gjøre noe, men hva?Les ogsa Tur i lyngen og Pa rømmen.-