Det var en deilig, lun morgen, og jeg skulle kjøre barna til skolen. «Altsa, hvor lenge skal de holde pa?» sa jeg, mest til meg selv. Det var helt galt i dag: En traktor, en lastebil, et par personbiler og de to minigraverne. Og mennene sto ved mange kabler, nærmest helt ute pa veien, og diskuterte. Jeg matte liste bilen forbi. De trakk inn til siden og pa meg. Jeg sendte dem et smil, men gjøs litt ved tanken pa hva slik en flokk kunne tenke nar det kjørte ei flott jente forbi, men heldigvis hadde jeg jo bilen full av barn... men hva skjer her nar Susanne kjører tilbake hjem igjen? De stopper henne og en apner bildøra... «Hva gjør en slik skjønn jomfru pa veien sa tidlig pa morgenen?» sa han og kikket inn i bilen, «Hei, her skal dere se, na er bilen tom!» sa han høyt til de andre. «Kom du ut til oss,» sa han. «Nei takk», sa jeg litt nervøs, «jeg skal hjem igjen»....Les ogsa Nabo og Men eventyret kommer etter filmen.-